Sennep har vært et problem for husmoren siden barndommen. Husker dere smakeleken i barnebursdagene? Alle fikk bind for øynene og skulle gjette hva de fikk. Det var vanskelig å få meg med på denne, jeg var rett og slett litt for redd for å få sennep (sær unge, jeg vet). Dette er forresten en flott lek, syns jeg nå, så hvis dere har barn og selskap, håper jeg dere fortsetter med dette.
Uansett. Dette er en av de tingene jeg liksom skal lære å like, som jeg frykter mest. Til nå har jeg så vidt akseptert sennepsskorpe på finsk juleskinke og en teskje tilsatt i dressing til fisk. Jeg prøvde meg på et ovnstekt ostesmørbrød med sennep til frokost i dag. Enten smaker ikke sennep noe lenger, eller så var jeg så feig at jeg så vidt rørt brødskiva med kniven..... Jeg smakte hvert fall ikke noe sennep. Derfor spør jeg dere lesere: Hvor skal jeg begynne for å lære meg å like dette?
2 kommentarer:
Koselig blogg du har :-)
Jeg liker heller ikke sennep, forresten. Så den greske pastaretten lenger nede på siden din, den vil jeg prøve en dag!
Vi sennephatere må holde sammen:-) Gresk pasta er en sikker vinner -lett, godt og koselig!
Legg inn en kommentar